Siste nytt fra Kriseportalen.no – november 2016

Integreringens utfordringer

Av Trygve Ebbesvik, faglig leder, Kriseportalen.no

Åsne Seierstad ga ut den viktige boken «To søstre» nå i høst. Her beskriver hun det motsatte av integrering, nemlig en radikalisering av de to søstrene. I 2013 reiste de ressurssterke jentene fra det vi opplever som en trygg tilværelse på Kolsås, for å kjempe for IS i Syria. Seierstad forteller historien om søstrene, men også en historie om oss. Hva var det som gikk galt?

I oktober 2016 bodde om lag 4000 barn mellom 6 og 17 år på norske asylmottak. I tillegg har det kommet mange barn til landet som kvoteflyktninger og gjennom familiegjenforening. I alt har 19 % av elevene i grunnskole og videregående skole innvandrerbakgrunn. De skal integreres i det norske samfunnet. Skolen er den viktigste arenaen for å finne sin plass i et nytt hjemland. Ifølge Bufdir går også tre av fire barn mellom 1 og 5 år med minoritetsbakgrunn i barnehage.

En kamp på flere områder
Men mange kjenner på store utfordringer med å integrere disse barna, på tross av at antallet som får opphold i Norge går ned. Man føler en kamp på flere områder:

• å få forståelse fra innvandrerne for en strengere norsk innvandringspolitikk
• å håndtere den store forskjellen i utdanningsnivå
• å velge integreringsmodell
• å forstå de traumatiske opplevelsene mange bærer med seg
• å skjønne de motstridende kulturelle og religiøse kravene de opplever

Vi kan mene hva vi vil om myndighetenes innstramning i innvandringspolitikken. Men følgende synes klart: Vi har en utfordring med å kommunisere den.

Overfor innvandrerne selv: Hvordan skal vi få dem til å føle seg velkommen, samtidig som vi avviser mange, både familie og venner?

Men også overfor den øvrige befolkningen: Vil en strammere innvandringspolitikk påvirke folkets holdninger til de innvandrerne som lovlig er kommet hit til landet for å få nødvendig beskyttelse, når vi kommuniserer at det er bedre å hjelpe dem i nærområdene?

Vi synes å se konturene av et mer polarisert samfunn, med mer innvandrerskepsis. Midt i denne diskusjonen og økende splittelsen skal skolene og barnehagene drive integrering.

Ingen ensartet gruppe
Innvandrerne er ikke en ensartet gruppe. Noen har mangelfull skolegang fra hjemlandet, andre fullverdig. Noen kommer før skolestart, andre kommer langt ut i skoleløpet.

Forskning fra Høgskolen i Hedmark viser at hvorvidt man lykkes i integreringen ikke avgjøres av om tilbudet er i ordinær klasse eller egne innføringsklasser. Det handler mye mer om lærernes flerkulturelle og språklige kompetanse, og om kompetanse i flerkulturell pedagogikk og deltakelse i faglige nettverk.

Traumatiske opplevelser
Mange innvandrere har fattigdom, krig og tortur med seg i bagasjen. Samtidig savner mange hjemmet sitt, og har ofte en vanskelig flukt bak seg. Vi skal også huske på at det er mange enslige innvandrerbarn, atskilt fra sine nærmeste.

Innvandrerbarnas traumeopplevelser er unike, og må tas på alvor.

RVTS Sør mener ansatte i skole og barnehage må lære seg hvordan man kan kjenne igjen tegn på traumer, og hvor man kan få spesialisthjelp. Her må det en kompetanseheving til.

Kulturelle og religiøse motsetninger
Innvandrerne kommer ofte i skvis mellom kulturen i landet de reiste fra og den norske kulturen.

Mange har nok sett både vilje og evne til integrering, men så stanser det opp. De møter gjerne motstand hjemme, i familien eller i et religiøst miljø. Integreringen skjer ikke i samme grad blant foreldrene, og særlig mødrene faller utenfor. Resultatet er blant annet at barna lever i et tospråklig miljø, der de også må forholde seg til motstridende kulturelle normer. I tillegg kommer forventninger og press fra storfamilie, omgangskrets og religiøse miljøer.

Skoler og barnehager som har lykkes med integreringen, har prioritert tiltak i samarbeidet med hjemmene.

---

Personalomsorg vil i tiden fremover sette fokus på integrering. Målet må være å verdsette et kulturelt mangfold på en måte som gjør at alles ressurser kommer til nytte i samfunnet.

Over nyttår setter vi opp åpne dagskurs om temaet. Informasjon kommer i desember.
 

​
Kriseportalen.no får FEIDE-innlogging

I løpet av høsten 2016, vil det bli mulig å knytte din personlige bruker på Kriseportalen.no opp mot din FEIDE-bruker. Arbeidet er i gang, og mer
informasjon kommer når løsningen er på plass.
 

Barnas høytid:
Fem viktige ting å huske på når julen nærmer seg ...

Ikke alle barn vokser opp i en kultur der det er tradisjon for å feire jul. Før bladene har falt av trærne om høsten, er julen på plass i det norske samfunnet. Aktiviteter frem mot jul kan være vanskelig for dem som ikke får ta del i felleskapet andre har rundt høytiden. Barnehager og skoler bør strebe etter å finne en balansegang i å praktisere norske tradisjoner og respektere andre skikker.

Ikke alle barn feirer en familiejul sammen med mor og far. Hvert år opplever rundt 20 000 barn at foreldrene går fra hverandre. Andre barn har av ulike årsaker mor eller far som eneforsørger. Julen kan bli en påminnelse om savn eller konflikt. Disse barna kan ha behov for å bli sett, og ha en trygg voksen å snakke med.

Ikke alle barn forbinder jul med hygge og trygghet. Opptil 250 000 barn i Norge har foreldre som drikker for mye eller ruser seg i julen. Andre barn opplever andre former for omsorgssvikt, eller lever i et hjem der vold og overgrep er en del av hverdagen. Julen er en ekstra sårbar tid for disse barna. Skole- og barnehageansatte bør være rustet til å se tegn til omsorgssvikt og overgrep, og uredde bruke meldeplikten sin.

Ikke alle barn opplever en jul med overflod av gaver og god mat. Over 80 000 barn lever under den definerte fattigdomsgrensen i Norge. Julen kan være en sterk påminnelse om en vanskelig livssituasjon. Flere organisasjoner har ordninger og arrangementer for å gi lavinntektshjem en bedre jul.

Alle barn ønsker bare å føle seg normale og være en del av gjengen. Julen kan være en tid der følelsen av å stå på utsiden blir forsterket. Barnehage, skole og SFO er de stedene utenom hjemmet barn og unge tilbringer mest tid i oppveksten. På den største omsorgsarenaen utenfor hjemmet skal barn kunne utvikle seg, være trygge og ha tilhørighet. Her skal alle barn ha den samme muligheten til å lykkes og være lykkelige, uavhengig av bakgrunn.

Av Asbjørn Ebbesvik for Kriseportalen.no

Statistiske kilder: Bufdir, Helsedirektoratet og SSB.
 

Muligheter for lokal tilpasning – administrator og private brukere

Alle virksomheter kan nå få opprettet en administrator-bruker som har utvidede rettigheter. Denne kan publisere interne saker og lokalt innhold på virksomhetens Min side, og kan også opprette et ubegrenset antall private brukere. Disse brukerne har muligheten til å jobbe med og lagre logger og skjemaer som finnes i systemet – enten privat eller i fellesmapper som er synlige for alle brukere. På denne måten blir Kriseportalen.no blitt en mer helhetlig ressurs i arbeidet med skolemiljøet.

De abonnentene som ikke har fått opprettet en administrator (gjelder dem som ble abonnenter før desember 2015), kan ta kontakt på kundeservice@kriseportalen.no, og oppgi hvilken kunde det gjelder, ønsket brukernavn og epostadressen som skal knyttes til administrator-brukeren.
 

Vi minner om ...

Kurs og foredrag

• Vi holder innføringskurs i hvordan man aktivt kan bruke Kriseportalen.no som et verktøy i hverdagen. Kontakt oss for pristilbud.
• Personalomsorg AS driver Norsk foredragsformidling, der vi tilbyr over 100 dyktige kurs- og foredragsholdere innen et bredt spekter av temaer.
• I vår kurskalender finner du til en hver tid en oversikt over våre åpne kurs og konferanser.

Kundeservice
Fri teknisk og faglig kundeservice er en del av abonnementet. Ikke nøl med å kontakte oss på kundeservice@kriseportalen.no eller 70 24 50 60 om det skulle være noe vi kan hjelpe til med.