Du er her

Hvordan snakke med elevene om krigen i Ukraina?

PDF


Av Trygve Ebbesvik, faglig ansvarlig, Kriseportalen
 

Nyhetsbildet og sosiale medier preges av skremmende opplysninger om krigen i Ukraina. Inntrykkene berører oss alle, og skaper engstelse og spørsmål hos mange barn og unge.

Selv om Norge og NATO ikke er direkte involvert i de militære handlingene, vil en krig prege oss:

  • Krigshandlingene og lidelsene blir formidlet gjennom media og sosiale medier.
  • Dette er den mest alvorlige situasjonen i Europa siden 2. verdenskrig.
  • Norge deltar i sanksjoner mot Russland.
  • Flyktningstrømmer vil komme til resten av Europa.
  • Russland er vårt naboland: Er det fare for en stor krig som også kan ramme oss? 

Derfor bør temaet tas opp i hjem og på skole, tilpasset alderen til elevene.


Råd til behandling av temaet på skolen

Skjerm yngre elever for bilder:
Bilder og film forsterker inntrykkene av lidelsene. Inntrykk brenner seg fast, og kan virke skremmende. Elever under ti år bør ikke se sterke bilder fra krigshandlinger, eksempelvis barns lidelser. De bør skjermes fra TV-reportasjer og sosiale medier.

Lytt til elevene:
Spør elevene om de har fått med seg nyheter om krigshandlingene i Ukraina. Et utgangspunkt for samtale kan være nyhetssaker eleven har sett eller hørt, at eldre elever har sett nyhetsinnslag på TV, eller kanskje kjenner elevene noen som kommer fra området eller har slektninger der.

Spør elevene om hva de synes om det de har sett og hørt. Reflekter sammen med dem om hva de tenker, tror og mener. Gi dem god tid til å sette ord på sine inntrykk, og la dem komme med spørsmål.
Forklar med enkle ord hva som har skjedd, og bakgrunnen for det, uten å dramatisere. Bruk faktadelen under. Yngre elever har gjerne et helt annet bilde av situasjonen, enn voksne har.

Snakk om det som skjer:
Elever får med seg mye av det som skjer. De oppfatter gjennom omtaler, synsinntrykk, og gjerne forbud mot å se på TV.  Krigshandlingene, formidlet fra mediene, kan gi elevene mange fantasier.

Snakk om frykt:
Elevene har lett for å overføre det som skjer med jevnaldrende til seg selv. Dette blir forsterket ved nærhet til der hendelsene skjer, gjerne til steder de selv har feriert, eller at de kjenner noen med tilknytning til Ukraina. Frykten for at vonde ting kan skje med dem selv, kan forekomme. Elevenes frykt bør ikke avvises, men snakkes om.

Forklar elevene bakgrunnen for krigen, og at det ikke er noe som tyder på at det vil skje hos oss. Vårt forhold til Russland i nord er avklart og er ikke berørt.

Fortell om håp og hjelp:
Det må formidles til elevene den innsatsen som gjøres av verdens land for å støtte Ukraina. Russland står alene i angrepet på Ukraina. Men samtidig må vi snakke sant om vanskelighetene i situasjonen. Først og fremst gjelder det å dempe situasjonen og ikke forverre den.

Hjelp elevene til å hjelpe:
Elever har ofte behov for å kunne gjøre noe for andre barn som har det vondt. Noen samler inn penger til mat og klær til krigsofrene, andre tar imot dem som eventuelt vil flykte. Ikke minst vil barn og unge som kommer til Norge, trenge venner og familier de kan besøke for å bli integrert i det norske samfunnet.

Voksne bør legge til rette for at elevene kan få bidra, gjerne i samarbeid med foreldrene. Dette kan gjøres ved å samle inn gaver til frivillige hjelpeorganisasjoner, som kan fordele hjelpen der den trengs. 


Den aktuelle situasjonen

I den senere tid har store troppeforflytninger skjedd i Ukraina sitt nærområde. Samtidig har Russland holdt store militære øvelser.

Mandag 21. februar 2022 valgte president Vladimir Putin å anerkjenne de to utbryterregionene i Øst-Ukraina, Luhansk og Donetsk, som selvstendige stater. I tillegg har han beordret «fredsbevarende styrker» inn i området.

Natt til torsdag 24. februar 2022 valgte Europas største land å ensidig angripe Europas nest største land. Dette er brudd på folkeretten.
 

Bakgrunn for konflikten

Ukraina var en del av det russiske imperiet fra slutten av 1700-tallet fram til revolusjonen i 1917. De ble innlemmet i Sovjetunionen fra 1922 til unionen ble oppløst i 1991.

Ukraina er det nest største landet i Europa, etter Russland. Det bor 41 millioner innbyggere der, foruten Krim-halvøya som ble annektert av Russland i 2014.

Ukraina har vært preget av indre spenning, mellom de som vil bli en del av EU og NATO, og på den andre siden de som vil beholde tilknytningen til Russland. I 2013 tilbød EU Ukraina en assosieringsavtale, som regnes som begynnelsen på en prosess som kan føre til fullt EU-medlemskap.

De nye EU-vennlige makthaverne i Kiev ble møtt med mistro i de russisk-orienterte områdene øst og sør i Ukraina. Russland avholdt en folkeavstemning i områdene i 2014, som resulterte i et massivt flertall for å slutte seg til Russland. Uten å involvere Ukraina, som området skulle løsrives fra, annekterte Russland Krim den 18. mars 2014, og tre dager senere ble Krim og Sevastopol tatt opp som nye «delstater» i den russiske føderasjonen.

De ukrainske regionene i øst, Donetsk og Lugansk, er blitt styrt av pro-russiske separatister siden 2014. De bestemte seg for løsrivelse fra den ukrainske sentralmakten i 2014. 

Minsk-avtalene bidro til å stabilisere situasjonen i Øst-Ukraina fra 2015. Disse avtalene ble undertegnet av Russland, Ukraina, Frankrike og Tyskland.

Da president Vladimir Putin mandag 21. februar 2022 anerkjente utbryterregionene i Luhansk og Donetsk, ble Minsk-avtalen satt til side. 

Andre ressurser

NRK Super (film)

Unicef: Hvordan snakke med barn om krig?
 



Vi minner om ...

Kriseportalen gir skoleansatte trygghet til å handle i kriser og utfordrende situasjoner. Ikke abonnent? Les mer her

Flere mottakere av nyhetsbrev?
Dette nyhetsbrevet går i utgangspunktet til administrator for abonnementet, som igjen bør distribuere det videre til øvrige brukere. Om dere ønsker at flere skal motta informasjon fra oss direkte, send oss gjerne epost-adressene.

Kundeservice
Fri teknisk og faglig kundeservice er en del av abonnementet. Ikke nøl med å kontakte oss på kundeservice@kriseportalen.no eller 70 24 50 60 om det skulle være noe vi kan hjelpe til med.