Når samarbeidet med foresatte går på helsa løs

Published: ons, 22 okt 2025 - 09:42

Urealistiske forventninger. Overinvolvering og stort kontrollbehov. Manglende forståelse for profesjonelle rammer. Skole- og barnehageansattes samarbeid med foresatte kan oppleves så krevende og konfliktfylt at det påvirker det psykososiale arbeidsmiljøet, trivsel og helse. Hva er årsakene til at det blir slik, og er det mulig å gjøre noe med det?

Er det noen vi går i krigen for, er det barna våre. Det kjæreste vi har. Vi bekymrer oss, beskytter dem og involverer oss sterkt i livene deres. Skole- og barnehageansatte er jo også foreldre, og kan nok selv oppleve utfordringer med å følge faglige og profesjonelle perspektiver når det handler om egne barn. Følelser setter av og til rasjonaliteten på prøve. Dermed har man kanskje også en forståelse for mekanismene, uten at det nødvendigvis gjør arbeidshverdagen enklere.

Hvorfor føler de ansatte slitasje?

urealistiske forventninger som ikke samsvarer med roller, organisering og ressurser
stort kontrollbehov med ønske om detaljert innsikt i alt som skjer, og sterke meninger om innhold og prioriteringer
manglende tillit der det sås tvil om kompetanse, vurderinger eller intensjoner
krevende kommunikasjonsform preget av følelser, gjerne med høy intensitet og repeterende budskap
uenighet om verdier, grenser og oppdragelse som fører til ulik praksis og utfordrer de ansattes integritet
irrasjonell eller overdreven bekymring som medfører reaksjoner, klager, høyt kontrollnivå, og krever hyppige møter og dialog
manglende forståelse for profesjonelle rammer med forventninger om tilgjengelighet i fritiden, overskridelse av rutiner og urimelig press
offentlig misnøye eller kritikk i sosiale medier som føles urettferdig og belastende

Når ekspertene er uenige

Mange foreldre vil hevde at de kjenner sitt eget barn best, og er den ledende eksperten på hvem barnet er – og hva det trenger. I mange tilfeller er jo dette ingen urimelig påstand. Men det er kanskje lett å glemme at skole- og barnehageansatte også er eksperter. Ikke bare på pedagogikk og fag, omsorg og barns utvikling, men på bakgrunn av utallige timers ukentlig samhandling, også på det konkrete barnet. De er trent til å se både individet og den store helheten – og alt imellom. Her kan det fort oppstå friksjon mellom to ekspertroller som har litt ulike perspektiver:

Foresattes følelsesstyrte forventninger og krav i saker som gjelder egne barn, tar ofte ikke tilstrekkelig hensyn til ansattes gjennomtenkte prosesser, roller, ressurser og handlingsrom. Det gir ansatte som føler på maktesløshet, utilstrekkelighet og dårlig samvittighet, og derfor strekker seg lengre enn de bør og skal.
Foresattes behov for kontroll over egne barn tar ofte ikke tilstrekkelig hensyn til at ansatte har flere perspektiver, mer informasjon og mange hensyn å ta når de skal gjøre vurderinger og ta beslutninger på vegne av enkeltbarn og grupper.
Foresattes kritikk i saker som gjelder egne barn, tar ofte ikke tilstrekkelig hensyn til at profesjonelle også er mennesker. Det fører til ansatte som går i forsvar eller blir reserverte, noe som forverrer et allerede anstrengt samarbeidsklima.

Tiltak som kan bedre samarbeidet og gjøre håndteringen enklere

Misforståelser, ulike behov og uenighet vil alltid være en del av mellommenneskelige relasjoner. Men det er mulig å legge til rette for et godt samarbeidsklima mellom ansatte og foresatte ved å være bevisst på følgende:

Tydelig rolle- og ansvarsavklaring gjennom god muntlig og skriftlig kommunikasjon skaper trygghet og forutsigbarhet. Husk at informasjon gjerne må gjentas ofte og i ulike kanaler. Avklar mandat, hva som forventes av de foresatte, og forklar bakgrunnen for organisering og rutiner.
Profesjonell, men varm kommunikasjon vil være konstruktivt. Vis forståelse for foresattes bekymringer og spørsmål, men stå støtt i faglige vurderinger. Opptre rolig og saklig – også under press.
Åpenhet skaper tillit. Å dele positive glimt fra barnas hverdag har stor effekt.
Sett grenser for kommunikasjon gjennom å legge til rette for gode møteplasser og kanaler, og ha tydelige rutiner for kontakt.
Tidlig innsats ved konflikter gir størst muligheter til å ordne opp. Ta tak i uenigheter, og bruk gjerne en nøytral tredjepart ved behov.
Vær ydmyk når det trengs. Å kunne innrømme feil skaper tillit og respekt i relasjonen.
Felles rutiner og tydelig ledelse gjør det enklere for den enkelte ansatte å være konsekvent og trygg på egne beslutninger.
Leder- og kollegastøtte er viktig for å kunne stå i utfordrende situasjoner. Skap en kultur der man kan diskutere vanskelige saker og gi hverandre konstruktive råd.
Systematisk refleksjon og arbeid med caser i personalgruppen gjør de ansatte bedre rustet og gir trygghet til å handle når krevende situasjoner oppstår.